I flere år har vi gravd oss ned i Roald Amundsens liv. Vi har gått med forstørrelsesglass rundt i hans hjem på Svartskog, vi har stått med hvite hansker i arkiver rundt om i verden, vært på hjemmebesøk hos familier og slektninger. Forsøkt å finne brikker i Amundsens liv. Og nå har vi funnet noen nye.
Og vi har kommet nærmere enn noen gang tidligere. Og det hele starter med Amundsens DNA.
I flere år har vi gravd oss ned i Roald Amundsens liv. Vi har gått med forstørrelsesglass rundt i hans hjem på Svartskog, vi har stått med hvite hansker i arkiver rundt om i verden, vært på hjemmebesøk hos familier og slektninger. Forsøkt å finne brikker i Amundsens liv. Og nå har vi funnet noen nye.
Og vi har kommet nærmere enn noen gang tidligere. Og det hele starter med Amundsens DNA.
Anders:
I flere år har vi gravd oss ned i Roald Amundsens liv. Vi har gått med forstørrelsesglass rundt i hans hjem på Svartskog, vi har stått med hvite hansker i arkiver rundt om i verden, vært på hjemmebesøk hos familier og slektninger. Forsøkt å finne brikker i Amundsens liv. Og nå har vi funnet noen nye.
Og vi har kommet nærmere enn noen gang tidligere. Tror vi …
Marit:
Du hører på en podkast fra MiA – Museene i Akershus. Jeg heter Marit og jobber med å fortelle våre kjente og ukjente historier.
Det du hører nå er prologen til vår andre sesong av Puslespillet Amundsen som blir litt annerledes.
For du får ikke høre om ekspedisjoner, polpunkter, minusgrader eller breddegrader, for det blir neste sesong. Før vi kommer så langt, må vi nemlig forstå det som ligger til grunn for alt som skulle skje seinere.
Og det starter med Amundsens DNA.
Marit:
I uthuset hjemme hos Roald Amundsen på Svartskog sitter kollega og fagkonsulent Anders Bache på huk. Han stirrer ned i en kiste.
Anders:
En bulkete rødbrun, metallkiste. Ulåst.
Oppi ligger en stor brun flaske med sånn stort lokk av kork på toppen. Den er brun, inni ligger et hvitt pulver og på en lapp klistra på, står det Natriumtiosulfat, ofte brukt ved fremkalling av fotografier. Men det er ikke flaska som først og fremst bringer oss videre, for ved siden av ligger tre tenner.
En stor hvalrosstann, en hvaltann og en mennesketann.
Sigrid:
Dette er sannsynligvis fra en ungdom i sent tenårene, tidlig 20-årene. En visdomstann fra høyre overkjeve. Altså den aller bakerste tanna som bryter frem i 18-20-årsalder. Den har ikke bitt imot noen annen tann. Ingen tegn til misfarging.
Marit:
Dette er Sigrid Kvaal. Hun er førsteamanuensis emerita ved Odontologisk fakultet, og har vært leder for tannlegegruppa i ID-gruppa til Kripos. Hun er en av landets fremste tanneksperter, og kan si mye om deg bare ved å undersøke tanna di.
Sigrid:
Jeg har jobbe mye med rettsodontologi som vil si …
Marit:
Sigrid sitter på kontoret sitt, i hånda har hun tanna vi har tatt med oss fra uthuset. Hun henter frem et lite pirkeverktøy og setter lyset på. Hva kan hun fortelle oss?
Sigrid:
Når var han født? 1872, ja, da var det ikke tannleger, men doktorer som tok ut tennene. Men han kan ha vært borti en tannlege i denne alderen. Men den kan også vært tatt ut i 30-årene. Man trodde jo at når man skulle ut på ekspedisjoner at tenner kunne være et problem.
Marit:
Dette er forvirrende. Amundsen flytta til Svartskog i voksen alder. Kan han ha spart på en tann fra ungdomsåra? Og hvis han ikke har gjort det, hvem sin tann er dette da?
Sigrid:
Det er laget et hull. Det er så perfekt, at jeg tror det er laget etter den er tatt ut. Det må være en grunn til det, og ettersom det går inn til tannens kjerne eller nerve, og jeg vil anta at det er fordi det skulle tas ut DNA av tanna.
Det dere ser i rødt der, er nerven og blodåren i tanna. Det tar man ut og kanaliserer til DNA. Man tar det også ut hvis det er hull og betennelse. Da tar vi ut det levende materialet.
Anders:
Noen har vært her før oss. Noen har jakta på Amundsens DNA og borret i denne tanna. Men nå veit vi verken hvem sin tann det er, hvem som har borra i den, og hvor evt. DNA’et befinner seg.
Marit:
Men heldigvis hadde Amundsen flere tenner
Anders:
For ved siden av tanna i uthuset, ligger et røntgenbilde fra Amerika. På toppen er det skrevet med blyant:
Captain Roald Amundsen, Oslo Norway. Datert 7. mai 1927.
Sigrid:
Dette er analogebilder, som er litt ødelagte.
Marit:
Rettsodontolog Sigrid Kvaal studerer bildene.
Sigrid:
Ser du nøye etter så har han betennelse. Det svarte området. Nerven er død. Trakk dem ofte ut. Han har nok hatt store karieshull som har gått inn til nerven.
Jeg kan se at han har tannstein, han har fyllinger, og i jekselen der. Det er overkjeven, og der mangler han en tann.
Anders:
Under de to røntgenbildene av tennene står det i venstre hjørne: Fargo Clinic, Section of Dental Surgery, Dr. Albert Hallenberg.
Allison: One of the odder things we have for sure.
Marit:
Allison Bundy er bibliotekar og arkivar ved Concordia college i Moorhead, Minnesota i USA.
Allison:
I’m college archivist and digital collections librarian here at Concordia college.
Marit:
Det er Allison og hennes kollegaer som i dag forvalter Dr. Hallenbergs arkiv.
Anders:
I 1927 var Roald Amundsen i Amerika. Han holdt flere foredrag om sin siste ekspedisjon da han fløy med et luftskip over polhavet. Men i Minnesota fikk han trøbbel. Han fikk tannverk.
Allison:
While he was here, he spent some time here, and over that time he developed a tooth ache, and visited a dentist.
Anders:
Amundsen besøkte Doktor Hallenberg og fikk trukket to jeksler på høyre side.
Allison:
He got those two teeth removed. The dentist kept the teeth. Preserved them.
Anders:
Ingen veit hvorfor han tok vare på tennene. Kanskje som et minne? Fra den dagen han hadde hånda inni denne kjente polfarerens munn?
Allison:
In 1939, a faculty member here, she started the Concordia college museum. And she wanted people to donate items with history from Norway.
Many inhabitants were immigrants from Norway or first generation. And the dentist donated the teeth.
Marit:
I mange år har disse to tennene som Amundsen trakk hos Dr. Hallenberg vært de enste kjente kroppsdelen etter Amundsen.
Men det har i nyere tid dukka opp flere kroppslige deler.
Anders:
For i 1926 etter den vellykkede flyvningen over polhavet med luftskipet Norge, setter Roald Amundsen seg i stol nr. 1 på Grand frisørsalong i Oslo.
Barberer Pettersen klipper han, og kanskje var Pettersen stor fan?
I hvert fall visste han godt hvem han hadde i stolen denne dagen. For han tok nemlig vare på en hårtust. Mange små, hvite, grå og røde hårstrå fra polarhelten.
Marit:
Hårtusten er i dag en del av samlingen til Norsk Maritimt museum.
Og dette sier noe om Amundsen som person i sin tid.
At tannlegen tok vare på tenna hans og skjenka dem til et universitet, og at barberer Pettersen ga museet hårstråene hans.
Marit:
Hvis du synes dette med skjegget er rart, da skulle du vært med da Anders besøkte slektningene etter en av brødrene til Roald Amundsen en vårdag for en stund sida …
Anders:
Jeg har vært her flere ganger. Fått innsikt og lært om familien og det de har arvet.
Men etter dette besøket, når jeg kom tilbake til bilen, innså jeg at jeg nå hadde vært nærmere Roald Amundsen enn noen gang før. Jeg hadde holdt en bit av han.
En skrukkete, liten bit. En kroppsdel. Den veide nesten ingenting, men i Amundsens liv har den veid tungt. Den var begynnelsen. Pakket inn i papir, og på papiret hadde noen, skrevet med blyant: Roalds navle.
Anders:
Navlestumpen er utstilt på Roald Amundsens hjem, og er blitt en av de mer kuriøse brikkene i puslespillet Amundsen. Til nå er det den siste kroppsdelen vi har funnet, men kanskje dukker det opp flere i fremtiden.
Marit:
I mellomtiden må vi fokusere på andre brikker for å komme nærmere Amundsens DNA. Menneskene rundt han. De som var med på å skape både polarhelten Amundsen og privatpersonen Roald.
Det er derfor vi skal fortelle flere historier om mange mennesker i denne sesongen av Puslespillet Amundsen. Om mennesker som fungerte som støttehjul i livet hans, som bakkemannskap, som bremseklosser og gasspedaler.
Roald Amundsen hadde mange roller. Og det finnes ikke bare en fortelling.
Outro:
Du har hørt en podkast fra MiA – Museene i Akershus. Og vil du vite mer om Roald Amundsens hjem og alt vi oppdager i huset? Følg oss på Instagram, Facebook og sjekk ut den innholdsrike nettsida vår. Og likte du det du hørte? Da må du gjerne tipse gjerne en venn eller fem om podkasten.
I denne episoden har Anders Bache og Marit Gjermundrød gjort research, intervjuer, manus, klipp og lyd.