Vi er alle født inn i en tid. Med ulike begrensninger og muligheter, noe som også gjaldt for polarhelt Roald Amundsen.
Denne serien handler ikke om polpunkter, minusgrader eller breddegrader, selv om det var viktig i Roald Amundsens liv og hans ekspedisjoner. For før vi kommer så langt må vi forstå forutsetningene. Og i denne episoden skal vi ta for oss tiden. Tiden Roald Amundsen levde i.
En tid preget av flere hestekrefter, både de som spiste høy og de som gikk på bensin. En overgang fra store polarskip og trekkdyr i isen, til svevende luftskip og propeller.
Vi er alle født inn i en tid. Med ulike begrensninger og muligheter, noe som også gjaldt for polarhelt Roald Amundsen.
Denne serien handler ikke om polpunkter, minusgrader eller breddegrader, selv om det var viktig i Roald Amundsens liv og hans ekspedisjoner. For før vi kommer så langt må vi forstå forutsetningene. Og i denne episoden skal vi ta for oss tiden. Tiden Roald Amundsen levde i.
En tid preget av flere hestekrefter, både de som spiste høy og de som gikk på bensin. En overgang fra store polarskip og trekkdyr i isen, til svevende luftskip og propeller.
Anders:
14. juni 1928, midt på dagen, ringer en gammel Eriksson telefon i en blåhvit sveitservilla på Svartskog.
Når Roald Amundsen, som da er en 56 år gammel polarpensjonist, løfter av øret, hører han stemmen til en norsk handelsmann. Han ringer fra Paris. Samtalen er kort, og når Amundsen legger på røret, vet han ikke at dette er starten på slutten.
To dager senere filmes Roald Amundsen for siste gang. Vi har funnet klippet i kjelleren på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Roald Amundsen er i Bergen. Det regner. Men folk smiler. Det er folk overalt. Sammen med Amundsen går en fransk pilot, Rene Guilbaud.
De vet ikke hva som venter dem.
De vinker farvel og går om bord i en liten robåt, før de roes ut til den franske flybåten Latham 47.02 som ligger fortøyd litt lenger uti.
Fotografen som har filmet råklippet som ble funnet på Nasjonalbiblioteket har også dratt ut med båt, filmet Amundsen og mannskapet når de går om bord i flybåten. Så starter motoren, flybåten beveger seg i vannet ut fjorden. Og så stopper klippet.
Vi vet at flybåten dro mot Tromsø, der den landet tidlig morgenen etter. Den 18. juni 1928.
Den siste dagen vi med sikkerhet vet at Amundsen og de 5 andre i Latham 47.02 var i live.
Det er i dette øyeblikket denne fortellingen både starter og slutter.
Marit:
Vi er alle født inn i en tid.
Med ulike begrensninger og muligheter, noe som også gjaldt for polarhelt Roald Amundsen.
Denne serien handler ikke om polpunkter, minusgrader eller breddegrader, selv om det var viktig i Roald Amundsens liv og hans ekspedisjoner. For før vi kommer så langt må vi forstå forutsetningene. Og i denne episoden skal vi ta for oss tiden. Tiden Roald Amundsen levde i.
En tid preget av flere hestekrefter, både de som spiste høy og de som gikk på bensin. En overgang fra store polarskip og trekkdyr i isen, til svevende luftskip og propeller.
Du hører på en podkast fra MiA – Museene i Akershus. Jeg heter Marit og jobber med å fortelle våre kjente og ukjente historier. Og sammen med fagkonsulent ved Roald Amundsens hjem, Anders Bache, prøver vi å pusle sammen sammenhenger, finne ut hvor ting begynner i Amundsens liv og hvorfor.
Anders:
For Roald Amundsen er timingen perfekt. Men det var ikke gitt at han skulle bli polarfarer, for han blir født inn i verden som ennå har uoppdaget områder, han har skuldre å stå på og muligheter ingen før han hadde.
Marit:
Amundsen sa selv at det var tilfeldig at han ble polarfarer. Han gjentok det flere ganger gjennom livet. Var han bare riktig person til riktig tid?
Verden var annerledes for 150 år siden.
Norge var på vei til å bli en liten smule annerledes for de som bodde der. Norsk skipsfart seilte i medvind, norsk tømmer og fisk solgte godt rundt om i verden. Jernbaner, veier og fyrvesen bandt landet sammen. Vannkraft, elektrisitet, industri førte til ny infrastruktur. Dampskipene førte verden sammen.
Verden opplevde en industriell revolusjon på ny.
Det var med andre ord utvikling, bevegelse og mye som skjedde.
Anders:
Og midt oppi dette ble Roald Amundsen født sommeren 1872.
Og det tar 15 år, skal vi tro Roald Amundsen, før han virkelig får øynene opp for det som skal bli hans levevei. Han sier selv det er tilfeldig, men selv tilfeldigheter har en mening.
Jonas:
Femten år gammel kom jeg tilfeldigvis over den engelske polarforsker Sir John Franklins bøker, som jeg slukte med glødende interesse.
Marit:
I årene mellom 1819 og 1845 ledet den britiske marineoffiser John Franklin tre arktiske ekspedisjoner, men det er særlig hans siste, der både han og 129 mann forsvant i et forsøk på å seile gjennom Nordvestpassasjen, han er mest kjent for.
Anders:
Amundsen sier selv at han slukte bøkene om Franklin. Men at det ikke er eventyret som fascinerer, men slitet. Han leser om sultedød og utmattelse, noterer seg at Franklin på en av sine ekspedisjoner ble kjent for å måtte spise sine egne støvler for å overleve. I samlingen av bøker, som senere lå igjen i hans hjem etter han forsvant lå boken om Franklin.
Amundsen beholdt boken livet ut.
Marit:
Og kanskje er det ikke så rart at en 15 åring blir fascinert av slike historier. Dette var en ekspedisjon der det både gikk rykter om drap og kannibalisme, drama og mystikk.
Anders:
Og boken om Franklin som Amundsen leser som 15-åring blir et vendepunkt, i en tid han følte gikk sakte bak skolepulten
Jonas:
«Med hensyn til specielle interesser under opvæksten saa maa jeg ærlig tilstaa, at jeg hadde alle mulige interesser., kun ikke at sitte paa skolebænken.»
Anders:
I arkivet i Roald Amundsens hjem finnes alt fra regninger, ekspedisjonskontrakter, fanbrev og en liten eske med skole-greier han har spart på.
Her ligger også en matteprøve fra 1887. (les litt høyt…legg den fra deg). Vitnemål (han var ikke særlig skolelys..) og her, er kanskje det som et vendepunkt i livet hans, et 6 siders håndskrevet brev. Fra eldstebror, Jens Antonio, han de bare kaller for Tonni. Det er skrevet fra London, oktober 1887
"Kjære Roald!
Med stor berøvelse hørte jeg i dag af et brev, det fortvilede, Du har fundet paa
Det varede virkelig længe før jeg kunde tro, hvad der stod i brevet, og det vil være mindst 1 aar, før jeg tror, det er Din alvorlige mening. Hvordan kan Du finde paa en saadan ting?"
Tonni har hørt rykter om at Roald har tenkt å slutte på skolen, at han er lei. Skal begynne å jobbe i butikk står det. Kanskje er det eldstebrors 6 siders lange formaning om å holde ut, som er avgjørende. For Roald fullfører skolen, selv om han tydelig drømmer seg bort til andre ting.
I 1890 deles studenterluene ut. Roald kommer seg igjennom skolen. I samme esken ligger også et klassebilde. De var 9 stykker i klassen, 8 gutter og ei jente. Alle har pyntet seg, Amundsen sitter nederst i hjørnet, har en stokk eller spanskrør i hånden. Ingen ser i kamera. Amundsen er bredskuldra, men ganske valpete i ansiktet. Det er vanskelig å si hva han tenker han på. Kanskje han allerede drømmer om isen og polpunktene..
Kanskje hadde alt vært annerledes hvis ikke eldstebror hadde skrevet hjem?
Marit:
Sommeren 1889 opplever den da 17 år gamle Roald Amundsen et av århundres festdager i hovedstaden.
Allerede fra tidlig om morgenen, er gatene fulle av folk. Langs bryggekantene stimler folk seg sammen og ute i fjorden ligger flaggpyntede skip. På øyene og langs fjorden har folk heist flaggene. Det vaier rødt, hvitt og blått fra festningen, alt til ære for Fridtjof Nansens ekspedisjon som nå kommer hjem. Han har ledet den første ekspedisjonen over Grønlands innlandsis. De seks hjemvendte deltagerne ble Norges første polarhelter.
Jonas:
Jeg gik den dag mellem flag og hurrarop med bankende blod og alle mine aarlange guttedrømme vakt til stormende liv
Marit:
Og allerede her skapes konturene av noen sentrale elementer. I sine formative unge år er Roald Amundsen tydelig inspirert av fortellingene fra isen, han lar seg fascinere.
Samtidig som han lever i en verden som er ennå uutforsket, lever han i en tid som nå opplever at rekorder brytes. Utstyr, teknikker og kunnskapen gjør store utviklingssteg.
Og ikke minst, Norge opplever en nasjonal begeistring. De første polarhelter skapes - entusiasmen og interessen bobler. I en tid flere og flere ønsket å bli et eget land, og er det en ting egne nasjoner trenger så er det egne helter.
Både personlig, nasjonalt og globalt ligger forholdene til rette for Roald Amundsen. Og alt dette skal bare forsterke seg de kommende årene.
Anders:
I 1897 kommer den 25-årige Roald Amundsen med på sin første store polarekspedisjon, en belgisk ekspedisjon til Antarktis.
Ekspedisjonen er et bilde av tiden.
De seiler fra Antwerpen, sydover, helt ned til den Antarktiske halvøy, etter hvert er det is overalt. Til slutt sitter de fast. Om det egentlig var planen eller ei, blir det uansett for sent. En overvintring blir uunngåelig. Uten å være forberedt, verken mentalt eller utstyrsmessig må mannskapet overvintre. Som de første i den Antarktiske is.
For mange av de som er om bord blir det for vanskelig. Flere blir syke, endrer oppførsel, skjørbuken tar dem, noen hallusinerer, andre kjenner at beina hovner opp og hjertet slår annerledes.
Selv skipskatten sliter. Den har fått navnet Nansen. Gjennom vinteren ligger den enten i en av mannskapets senger eller ved ovnen, men etter hvert som vinterdagene og ukene går blir den både sky og sint, etter hvert vil den ikke ha verken kos eller mat. Mannskapet prøver alt, og fanger til og med en levende pingvin til den for at den skal få en lekekamerat, men til ingen nytte. Verken Nansen eller pingvinen vil leke. De stiller seg i hvert sitt hjørnet av rommet. Nansen trives rett og slett ikke i Antarktis, og i juni, midt under mørketiden, blir han funnet død.
Tapet av ekspedisjonens maskot gjør enkelte av mannskapet enda mer engstelige for fremtiden.
Det improviseres for å holde folk i livet. Fersk kjøtt blir en nødvendighet. Pingvin blir redningen. Amundsen spesialiserer seg med en egen særegen teknikk for pingvinfangst. Med hes, lys røst forsøker han å etterligne pingvinenes sang, slik at han kan snike seg innpå dem. De fanges i flertall.
Marit:
Men pingviner kan også brukes til noe mer.
Anders:
En pingvin får et tau rundt bena og bli satt foran en slede. Håpet er at den vil fungere som trekkdyr. Amundsen tar et bilde. Det viser en pingvinen liggende på magen, tau den har rundt seg er festet til en slede, der det ligger en person på sleden og en står bak. Det går noen meter, men ikke lenger.
Bøckmann:
Disse eksperimentene er typisk for en eksentrisk herremann.
Marit:
Dette er zoolog Petter Bøckman. Han jobber på Naturhistorisk museum på Tøyen.
Bøckmann:
Man vet en del om tamdyr, hvilke som kan fungere og ikke. Noe gjorde han nok bare for å ha gjort det. Man skjønner at det ikke kommer til å gå bra. Skulle det gått måtte du ha mange pingviner. Men fugler trenger mye mat.
Marit:
Begynnelsen av 1900-tallet var brytningstid i bruk av dyr.
Bøckmann:
Da kom du fra 1800-tallet med dyr som redskaper, brukte dem som man trengte, utover 1900-tallet, så ble dyr i noen grad mangelvare. Forbruk av dyr var så høyt. Man fikk restriktivt forhold til det. Amundsen jobba før, før krigen.
Dyrebeskyttelsen er eldre, Darwin sleit med den, den var der allerede på halvdelen av 1800-tallet.
Marit:
Men det viser oss i dag hvordan forkunnskap blandet med eksperimentering og nytenkning er livsnødvendig for å overleve i isen.
Anders:
Når Amundsen returnere fra Antarktis i 1899 kommer han hjem til et land og en hovedstad i forandring. I et brev til slektninger i Amerika skriver han:
Jonas:
Den er bleven en ren verdensby. Elektriske sporvogne gaar i alle retninger og den ene gaard mere elegant end den anden kommer op.
Amundsen leser mye etter han kommer hjem fra Antarktis. Og så sykler han. Faktisk helt til Paris. Sammen med broren Leon drar han ut fra Christiania i september 1899, gjennom Sverige, Danmark, Tyskland. I dagboken sin beskriver han det Europa de triller gjennom. Et Europa i støpeskjeen, gjennom storbyer og småbyer, Sverige, Danmark, Tyskland, Belgia og Frankrike. Hver dag tar han frem dagboken, noterer hvor de overnatter, hvor de punkterer, hva de spiser og drikker.
Turen var uvanlig. Men det er også et bilde på tiden. En tid der veiene og syklene ble bedre. Flere mennesker syklet. Perioden blir omtalt som en gullalder for sykling. Fire år senere ble Tour de France arrangert for første gang.
Drøye 3 uker etter at de satte seg på sykkelsete i Christiania triller de inn i Paris. 1734 kilometer på sykkel regnet Amundsen seg frem til. De drar til Eiffeltårnet, de tar pariserhjul. De beveger seg gjennom byen, som noen måneder senere skal være vertskap for den 10. Verdensutstillingen. En utstilling der verden samlet seg for å vise seg frem nytenkning og teknologiske nyvinninger til hverandre. For Norges del var verdensutstillingen i Paris en mulighet til å vise frem det norske. Naturen, dyrene og Nansens tur over Grønland.
Brødrene Amundsen fortsetter videre til Versaille. Roald drar derfra til Spania, mens Leon blir i Frankrike. Toget tar Roald til Madrid, før han kommer til Carthagena der han mønstrer på en skute til Amerika. Amundsen er nysgjerrig. Skriver hjem om ulike opplevelser. Fra Pensacola skriver han til broren Gustav:
Jonas:
Hvad Pensacola angaar, er det en stor filleby. Intet at se. Men saa er der til gjengjæld ”damer” nok. Jeg har aldrig seet en by med saa mange tøsehuser som her og det skjønt her kun er 20 000 indb. Mn kan have allslags.
Når han senere kommer seg til England, til Grimsby, går han til storinnkjøp. Hos en gammel mann i Grimsby får han kjøpt all litteratur om Nordvestpassasjen som fantes, sa han
(Står i huset, kan opptas i huset) Han får også tak i et blått to bindsverk, skrevet av Amerikaneren Frederick Jackson, Boken heter »Thousand Days in the Arctic», og den skal bli viktig for Amundsen. Han leser den nøye. Fyller to notisbøker med notater. Amundsen er opptatt av det teknisk, det vitenskapelig og sosiale. Han notere beskrivelser av utstyr, at de synes isbjørnkjøtt er seigt å spise, at de spiller fotball på isen, når de sover dårlig og hva som må til for å trives i isen.
Marit:
Amundsen lever i en brytningstid. Han lærer av de som gikk før han og blir inspirert av det som skjer rundt han. Han er ikke redd for å teste nye ting.
Weium:
Ny teknologi har alltid skapt debatt.
Marit:
Detter er Frode Weium, avdelingsleder på Teknisk Museum
Weium:
Også en bekymring for teknologien. Men utvilsomt utstrakt begeistring for tekniske nyvinninger. Også en tid med mange store nye endringer. Ny teknologi: Biler, fly, dampskip, telefon, fonograf, radio, elektrisitet … I hjemmet … Mye som skjer på teknologiområdet på kort tid på forrige århundre skiftet og starten på det nye. Så mange snakka også om en ny tidsalder, litt ulike begreper: Maskinalderen, flere snakka om fartens tidsalder, hastighetens tidsalder, et helt nytt forhold til det å bevege seg. Hest, så bil, så fly. Det er et generelt bilde på den tidsperioden.
Norge lå ikke i front, men det skjedde mye her også. Raskt. En ting som er illustrerende, er at i år 1900 har man den store Verdensutstillingen i Paris. For å vise frem de store tekniske fremskrittene. Det som var Norges bidrag, var kampen mot naturkreftene og Nansens bragder i isødet. Så det er litt illustrerende at det var det Norge fokuserte på.
Marit:
Og midt i denne utviklingen levde Roald Amundsen ut livet som polarfarer. Han drar på flere ekspedisjoner, og i 1908 la han frem planer om å krysse Polhavet og samtidig nå Nordpolen.
Anders:
For å komme til Nordpolen begynner han et livsfarlig eksperiment. Sammen med den tyske dyretemmer Carl Hagenbeck har Amundsen et ønske om å dressere isbjørner, slik at de kan trekke sledene på hans kommende ekspedisjon.
Bøckmann:
Isbjørn var nok ikke så dårlig forslag. Ikke dårlige i matveien
Anders:
Hagenbeck er også en optimist. Til journalistene uttaler han at det også vil være mulig å lære bjørnene å sove i telt om natten, slik at Amundsen og de andre kan ligge inni en myk og varm isbjørnarmkrok hver natt.
Bøckmann 06:55 Det skal være mulig. Men den er for farlig. Bøygen du skal komme over er såpass stor at gevinsten ikke er verdt det. Amundsen hadde mange ressurser, så han spilte med litt andre regler. Men hunder er mye enklere å ha med å gjøre, og du risikerer ikke at de spiser deg.
Anders:
Men selv om en bjørn kan trekke mye mer enn en hund, og ikke ha noe problem med verken is eller kulde, blir aldri disse bjørnene med på noen ekspedisjon. Allerede sommeren 1908 gir Amundsen opp, oppholdet hos Hagenbeck i Hamburg har også påvirket bjørnene den gale veien.
Til avisene forklarer Amundsen.
Jonas:
Isbjørnene de er slig, at naar de har vænnet sig til varmen, saa kan de ikke taale at bringes tilbage til kulden igjen. Og dressuren tog for lang tid. Dyrene var baade villige og lydige de. Men naar slige dyr bliver civiliseret, saa duer de ikke til polarkulden. Sidst jeg saa dem hos Hagenbeck, var de saa overkultiverede, at de brugte jernstænger fra buret som tandstikkere, nei, det gaar ikke, ser De, naar de bliver slige levemænd.
Marit:
Noen dyr er åpenbart ikke skapt for å bli med på polarekspedisjon.
Bøckmann:
Det må kunne løpe i snø, som har med mat som du kan frakte i konsentrert form. Da er planteeterne ekskludert. Krever for mye kvanta i mat. De har også lite fettreserver. Rovdyr spiser mat med mer næring. Sånn som hund som kan spise det vi spiser, og avla til å være dum som et brød og spise det den får er en fordel.
Anders:
Roald Amundsen får mer suksess med hunder på sine ekspedisjoner. Men han er ikke først ute med dette heller. Det er funnet rester etter nesten 10 000 år gammelt slede- og hundespannutstyr i Øst-Sibir, og fra begynnelsen av 1800-tallet ble hunder brukt på polarekspedisjoner, med forskjellige grad av suksess.
Allerede gjennom Nordvestpassasjen, om bord på den lille ekspedisjonsskipet Gjøa, hadde Roald Amundsens med hunder. Hos inuittene fikk han gode læremestere. Han tilbakela tusenvis av kilometere... noe som ble avgjørende for senere ekspedisjoner.
På vei til Sydpolen i 1911, hadde Amundsen også skuta full av hunder. De startet fra Norge med 97, men det var over 100 da de kom til Antarktis.
Sledeturen inn til polpunktet blir ofte trukket frem som et eksempel på at hunden er polarfarerens beste venn.. og ved enkelte dager også middagsrett.
Jonas:
Vi har hat de delikateste bikjekoteletter til middags. Sell spiste jei 5, men måtte da slutte da der ikke var mer ijenn. Mine kammerater fant nåkk retten like vellsmakenne.
Marit:
Det eksperimenteres ikke bare med hunder og isbjørner på denne tiden, men andre prøver seg også med hester, taubaner, luftballonger, vindmøller og spesialbygde polarskip.
Utover 1900-tallet forsøker flere og flere, med ulik grad av suksess å mestre kunsten å fly.
Weium:
Brødrene Wright gjør den første kontrollerte flyvningen 1903. Så tar Europa over i utviklingen av fly og luftskip.
Marit:
Også i polar strøk blir det eksperimentert i luften. 25. juli 1909 blir franskmannen Louis Blériot historisk.
Weium: 08:58: Daily Mail hadde utlovet belønning til de som kunne fly over den engelske kanal. Flere forsøkte samtidig. Latham prøvde, men kom seg ikke over. Louis B smatt foran om ble den første til å krysse på 37 minutter, og har blitt stående i historiebøkene. B. ble en sentral skikkelse, han konstruerte fly, starta flyskole.
Marit:
25. juli tok Bleriot av fra Calais i Frankrike, og landet i Dover i England 37 minutter senere.
Jonas:
«Da jeg hørte om Bleriots flukt, forstod jeg, at tiden var inne til å tenke på å ta luften til hjelp i polarforskningens tjeneste. Visstnok hadde menneskelig kraft og snille underlagt sig uhyre områder av det store ukjente hvite, men uhyre områder stod ennu igjen, områder, som en kanskje nu skulde bli i stand til å utforske fra luften» … skrev Amundsen senere.
Anders:
Samme sommer som Bleriot krysset kanalen, eksperimenterte Amundsen også i luften. Med noen spesialbygde drager, som kunne løfte en person flere hundre meter opp i luften, ville han observere isen fra luften på sin kommende ekspedisjon.
Marit:
Også dette hadde noen gjort før han. Allerede på 500-tallet finnes fortellinger fra Asia om folk som er sendt opp i luften med drager.
Og på 1820-tallet testet den britiske læreren og oppfinneren George Pocock ut ideen med å bruke flyvende drager til å dra vogner og skip. Han skrev til og med bøker og brukte visstnok egne barn som prøvekaniner.
En annen sentral flyger var Samuel Franklin Cody, en omreisende britisk showman som konstruerte et sett med sammenkoblete drager. Disse ble kalt Cody-Kites, og var konstruert som flyvende bokser satt sammen. I 1903 krysset han den engelske kanal i en sammenleggbar båt med drager som trekkraft. Ti år senere døde han i et styrt, under testing av en av sine mange oppfinnelser i 1913.
Hvorfor forteller vi deg om disse pionerne? Fordi de er viktige for å forstå hvorfor Amundsen begynte å fly.
Anders:
Einar Sem-Jacobsen, en av Norges store pionerer i luften, var Amundsens læremester. Basert på Cody sitt prinsipp lagde han et sett med drager til Amundsen i 1909.
Ekspedisjonens nestkommanderende, Ole Engelstad forklarer at dragene kan løfte en person 500 meter opp i luften.
Men ting går ikke helt som planlagt, og 23. juli 1909 går det galt. Engelstad prøveflyr dragene sammen med Sem-Jacobsen.
De sender opp en drage, festet til bakken med en lang kobbertråd, men ved firetiden slår tordenværet inn over Horten. Engelstad kommer borti kobbertråden som er festet i dragen og får et ordentlig støt.
For å unngå noe større skade, bestemmer de seg for å la dragen henge i luften til uværet er over.
Ingen vil ta sjansen på et større støt. Men av en eller annen grunn ombestemmer Engelstad seg.
Han ser opp mot skyene, kanskje han tenker at det er trygt. Uansett bestemmer han seg for å sveive inn dragen. Men med et slår lynet ned. Kobbertråden lyser opp, fra vinsjen begynner det å ryke.
Lynet slår ned i Engelstad, og ut av hender og føtter. Støvlene brenner nesten opp og gresset under føttene hans forkulles.
Det er over på sekunder.
Bevisstløs faller Engelstad bakover. Det lukter svidd og ryker fra kroppen. Folk løper til, pulsen slår, men tiden er knapp.
Engelstad blir båret om bord i en motorbåt. Men det er forgjeves. Han våkner aldri til liv og erklæres død når han kommer i land. Dragene blir aldri brukt på noen ekspedisjon.
Marit:
På flere måter var det ekstremsport å holde på i lufta.
Weium:
Ordet sport er nok riktig. Det var jo eventyrer og våghalser, mange av disse flypionerne. Det handla om å gjøre nye erobringer, være de første til å fly mellom byer, fjell, hav, til å oppnå nye rekorder i høyde, lengde, hurtighet. Det var et driv, hvor det stadig blei satt nye rekorder. Det er klart det er mange av pionerne som omkom, mye ulykker. En risikosport.
Marit:
Slik starter Amundsens tid i luften.
Anders:
I 1913 sitter Amundsen for første gang i et fly. Ved siden av sitter den amerikanske flygeren Silas Christoffersen, de flyr over San Fransisco.
Anders:
Året etter, i 1914, får Amundsen flysertifikat, og utover 1920 har Amundsen flere flyprosjekter i Arktis.
Men det går ikke alltid som han håper. Flere ganger styrter og nødlander han. I april 1922, blir det dramatisk. I en nyanskaffet Junkers-Larsen maskin, skal han sammen med fire andre fly over USA, fra vestkysten til Seattle, planen er å bruke flyet i isen lenger nord. Men allerede første dag, ikke lenge etter avgang stopper alt. Midt i lufta.
Jonas:
Kl. halv to ettermiddag ca 125 mil fra Cleveland gikk motoren – den tredje sylinder – sei helt varm, kjørte sei fast å den hele butik ståppet! Vi var ca 6000 fot åppe. De var da intet annet å jøre men å gli ned unner stadi søkning etter en landingsplass.
Anders:
Men det var få alternativer for å lande kontrollert.
Jonas:
I det vi strøk åver lanneveien tok vi tåppen a et tre å lannet så me et fryktelig bomp i bakken. På våre svære gummijul & solide fjærer tror jeg vi håppet 10 meter i være ijen, fór så me 50 mils fart henåver bakken, passerte mellem 2 store trerøtter å stanget til sist mot en tredje svær rot me de resultat, at vi fór i være. Slo en komplet saltomotale å havnet på hue i bakken. Hadde de ikke vært får den solide bygning ville vi sikkert vært jort kjøttkaker a.
Marit:
Men luften er ikke bare for drager, luftballonger og fly, utover 1900-tallet eksperimenteres det med noe som kanskje kan kalles en mellomting, nemlig luftskip.
Weium 17:25: Flyene og de første brukbare luftskipene, de kommer omtrent samtidig. Det som blir kjent som zeppelinerne kommer på begynnelsene av 1900. Forenklet er en av de store forskjellene er at flyene er raskere, men luftskipene kan være lengre i lufta.
Anders:
12. mai 1926 svever et luftskip over Nordpolen.
Jonas:
”Kl ær 2.20 fmd å vi ær på Nordpolen. Kaster ned våre flagg. Det norske vaiet vakkert. Stokken jik rett ned i sneen. Isen var meget åpbrokket i små flak. Vi var 200 m. Høit -11. Tåken letnet me de samme vi kåm til polen så vi fik den nødvendie obs.”
Weium 17:25: Når Amundsen skal krysse Nordpolen, forsøker først med fly, lykkes ikke, og så med luftskip. Dette er vurderinger han står midt oppi. Fordelene og ulempene. Luftskipene var også tryggere, kunne repareres mens man var i lufta. Trengte ikke å nødlande. Kunne også frakte mer enn i fly.
Anders:
Etter turen til Nordpolen i 1926 legger han opp. Hans pensjonerer seg som polarfarer.
Jonas:
Da jeg var en ung mand bestemte jeg mig til at naa klodens 2 poler og gjennemreise nordvest – og nordostpassagen. Nu er disse ting gjort. En ny slegt kan fortsætte
Anders:
Året etter ekspedisjonen blir han spurt av journalister hva han synes om utviklingen. Svaret hans var dystert. Polarutforskning har blitt monotont mente han. Ifølge journalistene hadde han spor av forakt i ansiktet.
Jonas:
Du sitter og sitter hele dagen. Isen beveger seg under. Av og til må du bevege deg for å ikke få krampe fordi du sitter stille så mye. Ingenting å gjøre. Motorene gjør alt. Eneste spenningen er om en skrue løsner og hele det mekaniske påfunnet kræsjer.
Anders:
For gutter som aldri blir voksne, er det ekspedisjoner i isen som gjelder, mente Amundsen.
Marit:
Sommeren 1928 blir dramatisk i Ishavet. Klokken er omtrent 10.30. den 25. mai når luftskipet Italia svever ukontrollert over isen.
Om bord er 16 menn og en foxterrier. Lederen heter Umberto Nobile. Nå er de 110 kilometer nord for Svalbard. Under dem ligger polarisen. De er på vei hjem fra Nordpolen. Men kraftig vind og ising har gjort at de har mistet kontrollen.
De har kjempet i flere timer, men nå har luftskipet kurs rett ned i isen. Gondolen der mennene befinner seg, dundrer i isen, og 10 menn blir kastet utover det islagte Polhavet.
Når luftskipet så stiger igjen, er 6 menn ennå om bord. De blir aldri sett igjen.
Anders:
Samme dag er Roald Amundsen på Skimuseet ved Frognerseteren i Oslo. Han står foran utstillingen med utstyret han brukte på sydpolsekspedisjonen sytten år tidligere. Viser det frem.
Ski, sleder, en utstoppet hund. Utstyr som allerede da tilhørte en annen tid.
Marit:
Det tar ikke mange døgn før man blir urolig for luftskipet Italia og deres besetning, etter hvert er flere menn og kvinner i gang med å lete. Det blir bruk skip, sleder, hund og fly. Den største arktiske redningsekspedisjon i historien.
Anders:
For Roald Amundsen blir det slutten, han er en av dem som drar ut for å lete.
Om bord på den franske flybåten Latham 47.02 sitter 4 franskmenn og 2 nordmenn. Det jubles fra land når de gjør seg klare til avgang i Tromsø 18. Juni 1928. Det er bare 4 dager siden det ble bestemt at de skulle av gårde. Kanskje har det gått for fort? Flybåten har blitt både reparert og modifisert. Planen er å fly til Svalbard.
Men så langt kommer de aldri.
Klokken er litt over fire på ettermiddagen når motorene til Latham høres utover byen. Senere ble det kommentert at den så tunglastet ut og trengte flere forsøk på å lette. Men den tar av og forsvinner nordover.
Hva som skjedde etter at flybåten forsvant nordover vet vi ennå ikke sikkert.
Senere drev kun tre vrakrester i land.
Marit:
Tiden Amundsen levde i og utviklingen han var med på, ble både starten og slutten på livet hans i isen.
Du har hørt en podkast fra MiA – Museene i Akershus. Vil du vite mer om Roald Amundsens hjem og alt vi oppdager i huset? Følg oss på Instagram, Facebook og sjekk ut den innholdsrike nettsida vår. Og likte du det du hørte? Tips gjerne en venn eller fem om podkasten.
I denne episoden har Anders Bache og Marit Gjermundrød gjort research, intervjuer, manus, klipp og lyd.
Sitatene fra Roald Amundsen er lest av Jonas Nordby.