Puslespillet Amundsen

Jakten på stemmen til Amundsen

February 08, 2022 MiA - Museene i Akershus Season 1 Episode 1
Puslespillet Amundsen
Jakten på stemmen til Amundsen
Show Notes Transcript

En viktig del av Roald Amundsen mangler. Det har vært lett etter i nesten hundre år. Bli med i jakten på stemmen til Amundsen.

Marit:

Hva betyr stemmen din? 

Espen:
Stemmen vår sier noe om hvordan vi forholder oss til andre.

Anders: 
Men vi vet ikke hvordan han hørtes ut. 

Marit:
Kan du kjenne en person godt, sjøl om du aldri har hørt stemmen til den personen? 

Du hører på en podkast av MiA – Museene i Akershus. Jeg heter Marit og jobber med å formidle våre kjente og ukjente historier. I denne episoden leiter vi etter stemmen til en av våre mest kjente personligheter. 

Rikard:
Det er enklere å si hvem vi ikke har stemmen til, hold jeg på å si.

Marit:
Polarhelten og første mann på Sydpolen, Roald Amundsen. 

For de av dere som ikke kjenner Roald Amundsen, så er det altså … 

Anders:
… en av tidenes største polfarere, en megakjendis i sin tid, kjent for sine ekspedisjoner i isen, førstemann på både Sydpolen og Nordpolen. Han var en fyr som både kunne føre et skip og kjøre hundespann, og i tillegg våget å tenke nytt med å teste ut luftskip og fly og nye metoder. Og ikke minst var han en meget privat type, noe som i dag gjør at han er ekstremt spennende å forske på. 

Marit:
Dette er kollegaen min Anders Bache. Han er fagkonsulent i MiA, og jobber på Roald Amundsens hjem, som er en del av Follo museum. 

Marit:
Hvordan føles det å snoke fritt rundt hjemme hos en mann som døde for nesten 100 år sida? 

Anders:
Det er med en stor grad ærefrykt. Jeg veit at Roald Amundsen jobbet for å verne om sitt privatliv, men på en annen side finnes det så mange historier i dette huset som er viktig for å forstå mer av både han og livet han levde.  Dette huset står ennå slik Amundsen forlot det da han forsvant i 1928. Senga ligger oppredd, på skrivebordet ligger de siste notatene, doen er ennå tett.. Det er som å gå inn i en annen tid når man går over dørterskelen.

Marit: 
Og huset til Amundsen, er Uranienborg på Svartskog. En vakker blå og hvit sveitservilla, som ligger pent plassert ved Bunnefjorden. 

Vil du si at det du finner i huset gjør oss bedre kjent med den mystiske Amundsen?

Anders:
Ja, du kan si at vi har blitt ganske godt kjent med hvordan Amundsen levde og hans personlige rutiner. Når han levde var han en mester til å verne om privatlivet sitt, så det er nok mye av det vi vet han skulle ønske vi ikke visste. Vi har for eksempel tannbørsten hans, hemoroidekrem og badesalt. Vi veit hvor høy han var, hvor mye han veide, hva han likte å spise, hvor han klinte med kjærsten sin … Vi har til og med klart å spore opp flere kroppsdeler. 

Marit:
Og for ikke så lenge siden, da Anders kom på jobb på Uranienborg, gjorde han et veldig spennende funn. Et funn som gjør at vi kan bli kjent med Amundsen på en helt ny måte. 

Anders: 
Det var en av disse dagene der vi jobba i huset. 

Det som er så spesielt her i huset er at det alltid er gulvkaldt, nesten uansett hvor varmt det er ute føles det som at det siger en egen kulde opp igjennom teppene her. Derfor har jeg begynt å ta med egne tøfler. I og med at det ikke er noen som bor i huset så passer vi nøye på hvordan tingene her inne har det til enhver tid. Og selv om huset har vært et museum i mange år gjøres det ennå nye oppdagelser. I sofaen mellom putene, ble det nylig funnet en liten boks med tørrmelk, i kakkelovnen i stuen har vi funnet avisutklipp om Amundsen som ennå ikke er oppbrent – og inn på det knøttlille soverommet, i nattbordskuffen til Amundsen har vi funnet to små beholdere. 

De var laget av papp og på størrelse med en vanlig skismøring. Og da vi åpna dem så vi noe vi hadde lett etter i flere år. For inni lå det noen lydruller. Kanskje hadde vi funnet stemmen til Roald Amundsen. 

Marit:
Finnes det ikke lydopptak av Amundsen? 

Anders:
Nei, vi veit mye om Amundsen, men vi vet ikke hvordan han hørtes ut. 

Marit:
Hva skjedde med lydrullene, Anders?

Anders:
De ble sendt til analyse hos Nasjonalbiblioteket, hos folk som kan kunsten med å få frem lyden på gamle, utslitte lydruller

Marit:
 Hvorfor er egentlig dette egentlig så viktig? Vil vi endre oppfattelsen vi har av Amundsen, hvis vi finner stemmen hans? 

På gamle fotografier synes jeg Amundsen fremstår som en myndig mann, han smiler sjelden og ser ganske alvorlig ut. Hva hvis det viser seg på lydrullene at stemmen ikke matcher bildet jeg har av han?

Espen:
Stemmen vår sier noe om hvordan vi forholder oss til andre, hvilken rolle vi har, hvordan vi løser rollen. 

Marit: 
Dette er Espen Ytreberg. Han er professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo.

Espen: 
Hvilken rolle vi har og hvordan vi løser rollen. 

Marit: 
Amundsen hadde forskjellige roller. Noen ganger som foredragsholder, utforsker, eller vitenskapsmann.

Espen: 
Vi snakker ulikt i forskjellige sammenhenger. Hvilket image vi vil gi av oss sjøl. F.eks. i mediesammenheng med publikum.

Marit: 
Selv om vi ennå ikke har funnet opptak av stemmen hans, så har jeg jo sett Amundsen i flere filmer, og der må jo skuespillere prate som han?

Anders:
Ja, i den siste filmen om Amundsen, fra 2019, ble han spilt av Pål Sverre Hagen.
Han ble også tolket i 1976, da av Per Theodor Haugen i en BBC-serie.  Og så ble han også spilt av Sverre Anker Ousdal i 1985. 

Marit:
Disse tre stemmene er jo ganske ulike. Hva er tolkningene deres basert på? 

Anders: 
De er basert på flere kilder: fotografier, filmer, dagbøker og mange ulike objekter. Vi har jo også nedskrevne taler og foredrag. 

Marit:
Så vi veit med andre ord hva han sa, men ikke hvordan han sa det.
 

Fridtjof Nansen:
[Tale om Amundsen]

Marit:
Hvem er det vi hører her, Anders?

Anders: 
Dette er stemmen til en annen norsk nasjonalhelt fra samme tid som Amundsen: Fridtjof Nansen. Her holder Nansen en minnetale om Amundsen, da han forsvant under en redningsaksjon i 1928.

Marit:
Det her er akkurat sånn jeg tenker at berømte menn på tidlig 1900-tall snakka!

Anders: 
 Du sier noe der! I jakten på Amundsens stemme, har jeg funnet opptak av flere polarhelter fra Roald Amundsens tid. Her hører vi Amundsens gode venn, amerikaneren Frederick Cook, som hevdet å ha nådd Nordpolen i 1908. 

Dette er Briten Ernest  Shackleton forteller om sin ekspedisjon mot Sydpolen i 1909. 

Og Amerikaneren Robert Peary hevdet å ha nådd Nordpolen i 1909.

Det som slår meg også, er at alle disse berømte mennene høres like ut: Stive, høytidelige stemmer med samme endimensjonale melodi.  

Espen: 
Menn høres nok så like ut fra den tida. Autorativ i offisielle sammenhenger. Det som i dag blir oppfatta som stivt, formelt og høytidelig.

Marit:
Lydrullene vil kanskje vise at Amundsen også prata sånn?

Anders: 
I jakten på Amundsens stemme har vi gått gjennom radioarkivet som i dag ligger hos Nasjonalbiblioteket. Her finnes flere opptak av personer i Amundsen s liv, både mannskap, familie og venner. Deriblant nevøen, Gustav som snakker om sin onkel, fra 1961. 

Gustav:
Han røkte sin pipe. Så var det treningstur.

Rent familiært er dette det nærmeste vi har kommet Roald Amundsens stemme i disse arkivene. 

Richard: 
Ja, jeg kan bekrefte at vi ikke sitter på stemmen til Amundsen.

Marit:
Dette er Richard Gjems. Han er seksjonsleder for musikk på Nasjonalbiblioteket.

Richard: 
Man kan drømme om at det er et opptak av Amundsen noe sted. Da er det i så fall diktafon/voksrullopptak. Nansen gjorde det. Amundsen heller skreiv kanskje. I kringkastingssammenheng er det mye som ble kringkasta, men ikke arkivert.

Marit:
Har vi noe sikkert bevis på at Amundsen har snakka på radioen?

Anders:
Ja, vi veit at Amundsen b le kringkasta på radioen. I 1925 var han en av de første som talte i radioen her i landet. Det sies at 30 000 personer satt og hørte på. Året etter i 1926, før luftskipsekspedisjonen over Polhavet, ble det rigga til så han kunne tale på radio til det norske folk fra sin egen stue her hjemme på Svartskog. I 1927 var han i Japan på foredragsturné og ble invitert til å tale til det japanske folket på radio. Til alle disse sendingene har vi funnet både fotografier og referater, men ennå intet lydopptak. 

Richard:
Det var først på 1930-tallet man pleide å lagre opptak. Så jeg vil ikke tro at hvis det finnes opptak av Amundsen, så er det i privat sammenheng.

Marit:
Det Richard sier her, betyr med andre ord at vi antakeligvis ikke vil finne opptak av Amundsen i offisiell sammenheng. 

Marit:
Tilbake på Uranienborg er Anders. Han har fått tilbake lydrullene fra analysen hos Nasjonalbiblioteket, og venter på svar.

Marit:
Hva tenkte du på mens du venta på dommen fra Nasjonalbiblioteket?

Anders:
Altså, vi hadde kjøpt inn både bløtkake og sjampanje. Og når det tikka inn en e-post om at analysen av lydrullene ferdig, var det som at tida stod stille. Jeg ble bare sittende og stirre på skjermen. 

Marit:
De første ordene i e-posten fra Nasjonalbiblioteket, lød som følgende: Heisann! Da er mysteriet løst. Anders sitter helt frempå stolen, nesten så den vipper. Han tar på seg headsettet, og spiller av de vedlagte lydfilene. 

[Lyd fra rullene spilles av]

Anders:
Jeg blir sittende noen sekunder, og innser at lyden fra nattbordskuffen er uskarp. Men det er en mannstemme. Men så skjønner jeg hva stemmen sier og hva jeg egentlig sitter å hører på. 

Dette er ikke Amundsen. Dette er en tysk mann, med mørk stemme, som ramser opp ulike klokkeslett. 

Marit:
Så, dette er vekkerklokka til Amundsen? Det er kanskje derfor lydrullene lå i nattbordsskuffen?

Anders:
Klokka står på skrivebordet hans. Klokka er faktisk en av verdens eldste snakkende klokkemodeller. Den ble konstruert på begynnelsen av 1900-tallet av den tyske oppfinner og urmaker Bernhard Hiller. Og jeg skjønner faktisk at noen har tatt ut lydrullene, for denne klokken annonserte tiden hvert kvarter!

Marit:
Har du gitt opp å finne stemmen til Amundsen?

Anders:
Nei! En mann med hans status!  Noen må jo ha gjort opptak av han.

Marit:
Kanskje finnes det et opptak hos noen der ute? Gjemt på et kaldt, mørkt loft? I en glemt bod? Eller i noen andres nattbordskuff? 

Marit:
Du har hørt en podkast av MiA - Museene i Akershus. Har du noen tips til hvor vi burde lete videre etter stemmen til Amundsen? Skriv til oss og følg med på jakten og oppdagelser hjemme hos Roald Amundsen, både på Facebook og Instagram. 

Likte du det du hørte? Da må du også gjerne abonnere på podkasten vår, og fortelle om den til en venn eller fem.

I denne episoden har du hørt musikk fra LJ Kruzer og Bio Unit, og lyd fra Radioarkivet ved Nasjonalbiblioteket, Fridtjof Nansens minnetale om Roald Amundsen, filmen Amundsen og TV-seriene «De gjorde verden større» og «The Last place on Earth».